Aguas Calientes, Stratovulkan i regionen Antofagasta, Chile

Aguas Calientes er en kjegleformet stratovulkan i Chiles region Antofagasta, omtrent 5 km øst for Lascar-vulkanen. Den er bygget opp av andesittiske og dasittiske lavaer som inneholder hornblende og anhydritt, med en diameter på rundt 7 km. De øvre skråningene når omtrent 45° på grunn av tyktflytende, korte lavastrømmer, mens de nedre flankene er dekket av fint debris og aske fra Lascar.

Den første dokumenterte bestigningen ble gjort 27. oktober 1971 av Sergio Kunstmann, Pedro Rosende og José Carrasco fra Club Andino de Chile, noen dager etter at samme lag hadde gjort en arkeologisk bestigning av Acamarachi. Som andre høye topper i Puna de Atacama kan fjellet ha blitt besøkt av inkaene. Ingen historiske utbrudd er kjent; den yngste lavastrømmen på toppen kan være holocen.

Navnet Aguas Calientes viser til de små varmkildene ved bredden av Salar de Aguas Calientes II, en 134 km² stor saltslette sørøst for vulkanen i Los Flamencos nasjonalreservat. Øst for massivet, mellom saltslettene Pujsa og Tara, ligger den mindre Salar de Aguas Calientes I, som også har varmekilder. Som de fleste høye toppene i Puna de Atacama kan toppen ha blitt besøkt av inkaene.

Tilgang til vulkanen krever spesialisert høydetustyr og tid for akklimatisering før man forsøker oppstigningen. Besøkende må registrere seg på nærmeste CONAF-kontor før klatring for å sikre sikkerhet og spore tilgang.

Krateret på 5 870 m er med sine rundt 2 500 kvadratmeter en av verdens høyeste innsjøer. Vannet er surt, og vind fra Lascar fører med seg svovelsyre og vanndampsskyer. Forskere fant få bakterietaksa og mange uidentifiserte DNA-sekvenser; innsjøen er studert som en mulig Mars-analog.