Habitation Gradis, Historisk sukkerplantasje i Basse-Pointe, Martinique.

Habitation Gradis er en lang toetasjes bygning med lys fasade og rødt valmtak. Under takfoten løper en hvit frise med gjentatt mønster, og i overetasjen står seks åpninger med blå lamellskodder åpne. Første etasje har en overdekket galleri på slanke hvite søyler, med mørke døråpninger og blå skodder bak, og en hekk av grønne busker kantet plenen.

Mathieu de Prunes du Rivier, tidligere rådsherre ved parlamentet i Bordeaux, eide sukkerplantasjen og slavene før han i 1776 solgte den til handelshuset Gradis, den gang ledet av brødrene David og Moïse Gradis, for 611 000 livres. Moïse Gradis bodde på eiendommen 1800–1803 for å hindre at britene, som kontrollerte Martinique 1794–1802, beslagla den. Slavearbeidet varte til slaveriet ble endelig avskaffet i 1848.

Navnet Gradis kommer fra handelshuset i Bordeaux som kjøpte plantasjen i 1776 av Mathieu de Prunes du Rivier. Victor Schoelcher talte ved sitt besøk i 1840-41 22 gifte slavehusholdninger og 85 barn under 14 år blant 220 slaver; eierne betalte bryllupene og en medgift på 120 franc. Den tidligere herregården huser Centre culturel du Grand Nord, som underviser i teater, dans og musikk.

Det tidligere hovedhuset huser nå Centre culturel du Grand Nord, der kunst, teater, dans og musikk undervises. Bygningen ligger i Basse-Pointe på Martiniques atlanterhavskyst; galleriet i første etasje med sine slanke hvite søyler er den mest gjenkjennelige delen av fasaden.

Eiendommen ligger i nærheten av fødestedet til den kjente poeten Aimé Césaire, og dens tidligere sukkerfabrikk brukte et kabelsystem for å transportere sukker direkte fra stranden til ankrede skip.