Habitation Leyritz, Kolonihus på en plantasje i Basse-Pointe, Martinique, Frankrike

Habitation Leyritz er en tidligere koloniplantasje i Basse-Pointe på Martinique, der bygningene ble fredet som Monument historique i 2014. To høye, forvitrede steinpilarer med små urner på toppen rammer inn en bred, grunn steintrapp der mosegrodde trinn reiser seg fra gresset; i venstre pilar er det felt inn en lys steinplate. Trær og lave busker omgir trappen.

Michel Leiritz, født i Bordeaux i 1681 og kongelig sekretær, slo seg ned i Basse-Pointe i 1712 ved å gifte seg med Rose Asselain, enke etter en plantasjeeier med 20 hektar indigo og rundt tretti slaver; denne gården ble trolig habitationen. I 1791 omfattet den 497 hektar med 336 slaver, og 517 hektar i 1836. I 1845 nektet dens 250 slaver nattarbeid; etter 1848 satset godset på rom.

Navnet Leyritz kommer fra familien fra Limousin som eide plantasjen i over to århundrer, fra Michel Leiritz (1681-1764). I desember 1845, med 250 slaver på eiendommen, nektet arbeidslaget nattarbeid; gendarmer, forsterket med rundt hundre mann fra Fort Royal, pågrep lederne, hvorav fire fikk 29 piskeslag hver før de ble sendt til fengselet i Basse-Pointe.

Stedet ligger i Basse-Pointe på Martiniques nordøstlige atlanterhavskyst og nås via kystveien fra Le Lorrain eller Macouba. De vernede bygningsdelene ble registrert som monuments historiques i 2014, og i 2021 ble eiendommen valgt ut av kartleggingen av truet bygningsarv. Besøk avhenger av eiernes åpning; spør i Basse-Pointe før du reiser.

De to værbitt steinpillarene med urneformede toppstener og de mosegrodde trinnene er blant elementene som sammen med andre bygninger på plantasjen ble registrert som Monument historique i 2014. Orkanen i 1788 hadde allerede ødelagt slavehyttene og bagasse-skurene og veltet en del av savannemuren.