Byzantine church in Nahariya, Kirkebygg og arkeologisk sted i Nahariya, Israel

Den bysantinske kirken i Nahariya er et arkeologisk sted med et mosaikkgulv på omtrent 500 kvadratmeter som inneholder over 100 medaljonger med scener fra dagliglivet, dyr og kristne symboler i flere farger. Den restaurerte mosaikkoverflaten og arkitektoniske elementer er fortsatt synlige under en beskyttende struktur.

Kirken dateres til 500-tallet, blant annet ved en gresk innskrift som nevner Ioannes Archiaepiscopus, erkebiskop av Tyros i 555 e.Kr., et navn som også finnes i en kirke i Suhmata. Den lå i Horvat Itayim, en bosetning ved den brolagte veien Antiokia–Acre, bebodd fra persisk til bysantinsk tid. En voldsom brann ble dens slutt, og mosaikkgulvet lå begravd til 1964.

Tolv marmorpaneler i korskranken, 0,6 m høye og 1,2–1,5 m lange, bærer greske innskrifter som navngir presten Leontis og familien hans som givere; to paneler viser to hjorter vendt mot et sentralt kors. På noen kapiteler til bordsben står bokstavene IAP, tolket som navnet på Ioannes, erkebiskop av Tyros i 555, en identifisering som støttes av samme navn i en kirke i Suhmata.

Stedet ligger på en høyde i bydelen Giv'at Katsnelson, øst for vei 4 og nord for vei 89, mellom bydelene Sharet og Katsnelson. Gatene dit heter Bielefeld Street og Bielefeld Path etter den tyske vennskapsbyen som finansierte vernet. I mange år var stedet stengt for publikum; etter restaureringen i 2021 ble det gjenåpnet.

Det sentrale rosettet i mosaikken er 1,6 meter i diameter og består av geometriske steiner lagt for å gi dybdevirkning. Gulvet bevarer også en 57 meter lang og 60 cm bred stripe med 87 akantusmedaljonger, der 11 menneskefigurer inngår.