Tel Kabri, Arkeologisk sted i Øvre Galilea, Israel.

Tel Kabri er en tell på området til kibbutzen Kabri i vestre Øvre Galilea, mindre enn 5 km fra havet. Det utgravde palasset fra midtre bronsealder dekker rundt 6 000 kvadratmeter og er det største kanaaneiske palasset som er gravd ut i Israel per 2014. Her sees lave tørrmurer som danner rettvinklede rom, grunnmurer og partier med steinlegging, med noen steiner satt på høykant.

Bosetningen oppsto i oldtiden og utviklet seg gjennom flere sivilisasjoner, med sin toppperiode mellom 2000 og 1550 f.v.t. I denne æraen var den et viktig senter med forbindelser til andre middelhavsregioner.

Navnet på stedet kommer fra den semittiske roten k-b-r, «stor eller mektig», og viser til de fire kildene i tellen: Ein Shefa, Ein Giah, Ein Tzuf og Ein ha-Shayara. Navnet på den kanaaneiske byen er ukjent; i jernalderen ble stedet kalt Rehov. Palassveggene hadde malerier i minoisk stil, de eneste som er funnet i Israel.

Tel Kabri ligger på kibbutzen Kabris grunn og den gamle veien Nahariya–Ma'alot skjærer gjennom stedet. Tellen dekker mer enn 200 dunam, med kilden Ein Shefa innenfor og Ein Giah nordøst for den. Det utgravde palasset med vinkjelleren ligger i nordre del av tellen, der de lave steinmurene og bevarte steinleggingene er synlige.

Under palasset ligger en eldgammel vinkjeller med dusinvis av lagringskar fra rundt 1700 f.v.t., et av de eldste vinoppbevaringsanleggene i det gamle Midtøsten. Denne oppdagelsen viser at vin var en viktig handelsvare og et tegn på velstand i dette eldgamle samfunnet.