Hurvat Manot, Arkeologisk sted i Norddistriktet, Israel

Horvat Manot er en befestet sukkerrørgård fra korsfarertiden på en liten høyde 91 moh. ved Nahal Kzivs sørbredd, øst for vei 70 nær Nahariya. Murene står opptil sju meter høye, og dagens bakkenivå ligger omtrent tre meter over det opprinnelige, dekket av ras og slam. En kanal fra bekken drev et skophjul som roterte kvernsteiner, og den store hvelvede kokehallen måler 35 ganger 8 meter.

I romersk og bysantinsk tid lå en bosetning på nabohøyden Hurvat Sogar, identifisert med Bivra i Jerusalem-Talmud; der er det bevart bygninger, en kirke, grotter og vinpresser. Korsfarerne bosatte denne høyden på nytt på 1100-tallet, da godset Manueth først nevnes. Etter at Saladin tok festningen i 1187, kom den tilbake til korsfarerne, ble solgt til tempelridderne i 1212 og inntatt av mamelukksultanen Baybars i 1260.

Navnet Manueth forekommer i korsfarerdokumenter fra andre halvdel av 1100-tallet, da ridderen Geoffroy le Tor leide godset av kirken San Salvatore på Tabor-fjellet og dyrket sukkerrør der. Sukkeret ble kokt i den hvelvede salen og helt i leirkrukker, som det ble eksportert til Europa i.

Stedet ligger på en liten høyde 91 moh. på sørsiden av Nahal Kziv, øst for vei 70 nær Nahariya, der bekken forlater Galileas fjell og synker ned mot kystsletten. Høyden er dekket av naturlig buskvegetasjon som KKL-JNF skjøtter, og som har ryddet bort store deler av vegetasjonen over restene. Dagens bakkenivå ligger omtrent tre meter over det opprinnelige, så det er først og fremst murkroner og vannkanalen som er synlige.

Anlegget bevarer alle trinn i korsfarernes sukkerproduksjon: en akvedukt fra Nahal Kziv drev et skovelhjul som satte kvernsteiner i gang med å knuse rør, og saften ble kokt i en hvelvet hall på 35 ganger 8 meter der nordveggen fortsatt viser fyråpningene. Dagens bakkenivå ligger omkring tre meter over det opprinnelige og skjuler flere deler av anlegget.