City Walls of Zhaoqing, Songdynastiets bymurer i Duanzhou, Zhaoqing, Kina

Bymurene i Zhaoqing danner en omtrent rektangulær teglsteinsmur rundt det historiske sentrumet, bredere øst-vest enn nord-sør, med en omkrets på 2 801 meter. De fire portene het Songchong (øst), Zhennan (vest), Duanxi (sør) og Chaotian (nord); 28 vakttårn står langs muren, og Piyun-tårnet reiser seg i den nordvestlige delen.

Murene stammer fra Song-dynastiet: i 1053 lot prefekten Jiang Jianzhi bygge en indre citadell, som Zheng Dunyi i 1113 utvidet til en teglsteinsmur med fire porter. Ming-reparasjonene begynte i 1368 under Huang Deming, og i 1614 hevet Zhang Jingxin muren med 3,5 chi. I 1924-1926 ble porttårnene revet og mesteparten av muren senket med omtrent 2,3 m.

Murene viser ulike byggestiler som viser hvordan kinesiske byggeteknikker utviklet seg gjennom århundrene. Besøkende kan se håndverket fra tidligere generasjoner gjenspeilet i steinarbeidet og portene.

Murens topp kan gås på i de restaurerte partiene, særlig nordvestpartiet mellom Renmin Zhong-gaten og Vestporten, som ble bygget om i 2006–2007 med en gangvei av imiterte grå teglstein. Hele omkretsen er 2 801 meter, nordpartiet er lengst med 1 028,6 meter. Piyun-tårnet står på nordvestpartiet.

I 1923 planla bystyret å rive en del av muren, men lot det være fordi den tjente som flomvern; allerede i 1915 hadde flomskader krevd reparasjoner finansiert av Li Yaohan. Senere ble portene murt igjen og erstattet av ramper.