Lake Izabal, ferskvannssjø i Guatemala

Izabal-sjøen er Guatemalas største ferskvannsforekomst og strekker seg over den østlige regionen med et landskap av tett jungel, små bosetninger og viker. Vannet forbinder indre områder med Río Dulce, som renner mot Det karibiske hav og definerer innsjøens dreneringssystem.

Fortet San Felipe ble bygget i 1652 der innsjøen kobles til Río Dulce for å forsvare spanske koloniale handelsruter mot karibiske pirater. Denne festningen kontrollerte tilgangen mellom indre territorier og kysthavner i kolonitiden.

Q'eqchi'-maya-samfunn rundt innsjøen er avhengige av fiske som en integrert del av kostholdet. Krabben jaiba er en ingrediens i tapado, en typisk rett fra Garifuna-samfunnet i Livingston. Borgen San Felipe de Lara, bygget i 1652, kan besøkes ved innsjøen.

Innsjøen nås best med båt, og vannforholdene er roligere i tørkesesongen når sikten er bedre for å utforske strandlinjen og vikene. Lokale fiskebåter og større fartøyer bruker regelmessig vannet som en fungerende transportrute.

Blant fangstene i innsjøen finnes en ferskvannshai og chombimba eller rød mojarra, den mest verdifulle fisken i området, som selges dyrt på markedene i Izabal. Cholaico-reken, omtrent 30 cm lang med store klør, er vanskeligere å finne og koster mer enn hummer.