Copán, Mayansk arkeologisk sted i Copán Ruinas, Honduras

Copán er et arkeologisk mayasted i Copándalen i vestlige Honduras, nær grensen til Guatemala. Kjerneområdet dekker 0,6 km² og omfatter en trinnvis steinkonstruksjon med en bred base på rundt åtte trinn, en forhøyet plattform med rektangulære innhegninger og en høy risset stele som viser et ansikt med lagdelt hodeplagg, ørepynt, en kam over hodet og hender som møtes ved brystet.

Copán var bebodd i over to årtusener, fra tidlig førklassisk til etterklassisk tid, og den eldste kjente steinarkitekturen dateres til omkring 800-tallet f.Kr. Et nytt dynasti med opphav i Tikal ble grunnlagt i 426 e.Kr., og byen ble en regional makt i det sørlige mayaområdet. I 738 ble dens lenge regjerende konge Uaxaclajuun Ub'aah K'awiil tatt til fange og halshugget av K'ak' Tiliw Chan Yopaat i Quiriguá, hans tidligere vasall; etter en pause på 17 år gjenopptok herskerne monumentbyggingen innen noen tiår. Befolkningen falt på 700- og 800-tallet fra kanskje over 20 000 til under 5 000, og seremonisenteret ble forlatt lenge før spanjolenes ankomst på 1500-tallet.

Navnet Copán er dokumentert fra 1500-tallet og kan stamme fra nahuatl-ordet copantl, som betyr «bro». Det gamle navnet var trolig Oxwitik, som Linda Schele og Looper oversatte til «Tre røtter». Stedets emblemglyf leses kuhul Xukpí ajaw, så byen ble også kalt Xukpí.

Å gå gjennom hovedsonen tar omtrent tre timer og innebærer ujevnt terreng med noen bratte partier. Besøkende bør ha på seg komfortable sko og ta med vann, siden mesteparten av ruten har lite skygge.

Under hovedtemplet ligger en eldre struktur kalt Rosalila, oppdaget i 1989, som fortsatt viser spor av sin opprinnelige røde maling fra 571. Disse malingsrestene er eksepsjonelle for mayaarkeologi, ettersom organiske pigmenter sjelden overlever i århundrer.