Mount Blackburn, Skjoldvulkan i Wrangell Mountains, Alaska

Mount Blackburn er en erodert skjoldvulkan i Wrangell Mountains og når 4 996 meter. Isfeltene og breene forsyner Kennicottbreen, som renner sørøstover over 32 kilometer til like ovenfor McCarthy, samt Nabesna- og Kuskulanabreen. Vestveggen faller over 3 350 meter til Kuskulanabreen på mindre enn 6,4 horisontale kilometer.

Løytnant Henry T. Allen i den amerikanske hæren navnga fjellet i 1885 etter Joseph Clay Stiles Blackburn, senator fra Kentucky. Fram til mer nøyaktige målinger på 1960-tallet ble østtoppen Kennedy Peak regnet som det høyeste punktet: Dora Keen og George Handy nådde den i 1912 via Kennicottbreen og østveggen, og den egentlige vesttoppen ble først besteget 30. mai 1958 av Gilbert, Wahlstrom, Gmoser, Bitterlich og Blumer.

Fjellets ahtna-navn er K’ats’i Tl’aadi, som franskspråklig Wikipedia gjengir som «den med kalde vann». Toppen ligger i Wrangell-St. Elias nasjonalpark, opprettet i 1980 og USAs største. Førstebestigningen av østtoppen i 1912 av Dora Keen og George Handy ble gjort med hjelp fra gruvearbeidere ved Kennecott kobberleir.

Klatrere når standardruten via nordsiden gjennom Nabesnabreen, en rute som krever seriøs klatreerfaring og utstyr designet for hard kulde. Værforholdene endrer seg dramatisk med årstidene, så å time besøket nøye er avgjørende for sikkerheten.

Den første bestigningen av den egentlige toppen, vesttoppen, ble gjort 30. mai 1958 av Bruce Gilbert, Dick Wahlstrom, Hans Gmoser, Adolf Bitterlich og Leon Blumer via nordryggen. De visste det ikke: østtoppen sto fortsatt på kartene som det høyeste punktet, så Blumer kalte artikkelen sin i American Alpine Journal fra 1959 «Mount Blackburn – Second Ascent».