Mount Wrangell, Skjoldvulkan i Wrangell-St. Elias nasjonalpark, Alaska, USA

Mount Wrangell er en skjoldvulkan i Wrangell-St. Elias nasjonalpark i Alaska, hovedsakelig bygget av andesitt i stedet for basalt. Den isfylte toppkalderaen på 4 x 6 km er omkranset av tre kratere med fumaroliske dampfaner. Vesttoppen når 4 271 m, og den 3 965 m høye sinderkjeglen Mount Zanetti reiser seg på nordvestflanken.

Mount Wrangell er en skjoldvulkan bygget på restene av en vulkan fra midtre pleistocen, med eruptiv aktivitet fra omkring 750 000 år siden. Det meste av fjellet ble dannet av store lavastrømmer for 600 000 til 200 000 år siden. Toppkalderaen kollapset trolig i løpet av de siste 200 000 årene. De eneste historisk dokumenterte utbruddene i Wrangells vulkanfelt var små damp- og askeutbrudd i 1784 og 1884–85, det siste rapportert av prospektøren Jon Bremner; en rapport fra 1890 nevner et synlig skjær, og aktiviteten i mars og april 1930 ble først tilskrevet Mount Blackburn.

Ahtna-navnet K'ełt'aeni betyr 'den som behersker været'; når vulkanen er aktiv kalles den Uk'ełedi, 'den med røyk'. På kart før 1900 står toppen som Mount Tillman, og fjellet er oppkalt etter den russiske admiralen Ferdinand von Wrangel, guvernør over Russisk-Amerika 1830–1836.

Toppen nås med ski-utstyrt fly, den vanlige måten klatrere kommer dit; Wrangell var den første høye vulkanen i fjellkjeden som ble besteget. Over 4 000 m er toppområdet omtrent 3 ganger 8 km, så man må regne med sprekker i isen og dampfaner ved randkratrene.

Mount Wrangell består hovedsakelig av andesitt, en bergart som er typisk for stratovulkaner, men er selv en skjoldvulkan; hvordan det skjedde er lite kjent. Toppen kan nås med et skiutstyrt fly, og i nordkrateret fantes en gang små innsjøer av smeltet is.