Lake Baringo, Ferskvannsinnsjø i Great Rift Valley, Kenya

Baringosjøen er en ferskvannsinnsjø i Kenyas Rift Valley, omtrent 285 km nordnordvest for Nairobi. Den ligger 970 moh. mellom Tugen Hills i vest og Laikipia-escarpment i øst og har ingen overflateavrenning. Den største øya, Ol Kokwe, er et utdødd vulkansk senter med varme kilder og fumaroler.

Rundt 1850 ble Baringosjøen først rapportert i Europa av de tyske misjonærene Ludwig Krapf og J. Rebmann, stasjonert i Mombasa. Joseph Thomson nådde sjøen i 1883 og korrigerte overdrevne forestillinger om størrelsen. I 1893 undersøkte geologen John Walter Gregory området ved Baringo og påviste forkastningene i den østafrikanske riften.

Innsjøens navn kommer fra Mparingo, ilchamusfolkets ord for innsjø. Ilchamus, rendille, turkana og kalenjin er husdyrfolk som bor rundt innsjøen. I Kampi ya Samaki kaster guider fisk til afrikanske fiskeørner og lokker fuglene til båtene.

Båtturer med lokale guider er den beste måten å observere dyreliv og fugler mens man utforsker ulike deler av innsjøen. Stedet er tilgjengelig hele året, selv om tørrsesongen gir klarere utsikt over dyrene.

Innsjøens eneste endemiske fisk er Oreochromis niloticus baringoensis, en underart av nilabborre. Bestanden har sunket, mens den marmorerte lungefisken som ble satt ut i 1974 nå gir mesteparten av fangsten. En studie fra 2011 fant også høy forekomst av parasitter hos denne tilapiaen, med advarsel mot å spise infisert fisk som er dårlig stekt.