Villa Fontallerta, Villa i Firenze, Italia

Villa Fontallerta er en kompakt toetasjes villa på skråningene av Camerata-høyden i Firenze, med en kjelleretasje og en lang stallfløy som ble lagt til på 1800-tallet langs nordøstsiden. Sørfasaden oppsto fra en loggia fra 1500-tallet med dobbel rundbuearkade under krysshvelv, senere innlemmet i en senbarokk fasade mot en italiensk hage. Inne inntar en dobbelthøy ballsal med stukk og en omkringliggende galleri plassen til den tidligere gårdsplassen.

På 1300-tallet eide den rike florentinske kjøpmannen Filippo di Niccolò Cornacchini et «palagio» på denne skråningen. Allerede i 1427 omtales palasset som «di Fontallerta» i Agnolo di Zanobi Gaddis florentinske selvangivelse; Gaddi-familien beholdt det i omkring tre århundrer og bestilte utvidelser og fresker av malere fra deres egen familie, som Taddeo og Agnolo. På slutten av 1500-tallet ble en loggia tilføyd på sørøstsiden, tilskrevet Ammannati; på 1700-tallet lot marki Sinibaldo gjøre gårdsplassen om til ballsal og bygde den nye fasaden mot den. I 1850 gikk villaen til grev Pasolini, som anla den trærkledte innkjørselen ved viale Augusto Righi og den romantiske parken; den blir hos Pasolinis arvinger.

I Decameronen (IX, 5) plasserer Boccaccio fortellingen om Calandrino, Buffalmacco og den vakre Niccolosa i villaens gård, som nå er borte. I kjelleren finnes spor etter gårdens brønn, og et freskomaleri av Kristus fra 1300-tallet er fortsatt synlig. Navnet Fontallerta er dokumentert fra 1427, i Agnolo di Zanobi Gaddis florentinske skattemelding.

Villa Fontallerta er privateid av arvingene til familien Pasolini og ikke åpen for publikum, så verken interiørene eller parken kan besøkes. Området nås via viale Augusto Righi på skråningene av Camerata-høyden, der villaen er synlig fra gaten; utsikten over Firenze åpner seg fra denne høydeveien.

Boccaccio la den femte novellen i Decamerons niende dag til villaens gårdsplass, der Calandrino, Buffalmacco og den vakre Niccolosa opptrer. Gårdsplassen er borte, men spor etter brønnen finnes i kjelleren, og et Kristus-freskomaleri fra 1300-tallet kan fortsatt ses.