Villa Palmieri, Fiesole, Renessansevilla i Fiesole, Italia

Villa Palmieri er en patrisiervilla på skråningene nedenfor Piazza San Domenico i Fiesole, med en lys pussfasade som reiser seg over en terrasse med steinbalustrade, med bueåpninger over rektangulære vinduer. Den eldste bevarte delen er den ovale sitronhagen, der terrakottapotter i varmt vær settes rundt et rundt basseng omgitt av lave klipte buksbomhekker, etter et attenhundretallsstikk av Giuseppe Zocchi.

Villaen fantes allerede på slutten av 1300-tallet som eiendom til familien Fini, som i 1454 solgte den til humanisten Matteo di Marco Palmieri, hvis navn den bærer. I 1697 lot Palmiero Palmieri gjøre om hagene med en sørterrasse, en loggia med fem buer og parvis buede trapper ned til sitronhagen. I 1760 gikk den til 3. jarl av Cowper og i 1873 til James Ludovic Lindsay, 26. jarl av Crawford, som anla en engelsk park med eksotiske trær, De tre ansikters fontene og et nybarokt kapell.

Boccaccio legger rammefortellingen i Decameron, der ti unge flykter fra svartedauden i Firenze, til en hage nær Fiesole; beskrivelsen hans er for generell til å peke ut én bestemt villa. I skråningene under Piazza San Domenico finnes flere kandidater fra 1300-tallet, blant dem den sekundære villaen i parken, nå kalt Villa Benelli, og Villa Schifanoia, som en gang var en del av eiendommen.

Sitronhagen ligger på det nedre nivået og nås via de symmetrisk buede trappene (a tenaglia) fra sørterrassen med loggiaen med fem buer. Den øvre terrassen hviler på hvelvene i limonaiaen, glasset på 1800-tallet, der sitrontrærne overvintrer beskyttet mot frost. Området ligger på skråningene nedenfor Piazza San Domenico i Fiesole med utsikt over Firenze.

Etiketter festet til trærne i sitronhagen minner om dronning Victorias tre besøk, i 1888, 1893 og 1894. Hagens utforming følger et stikk fra 1700-tallet av Giuseppe Zocchi, og den øvre terrassen hviler på hvelvene i limonaiaen, som ble glasset inn på 1800-tallet for å beskytte sitrontrærne mot hard frost.