Santi Gervasio e Protasio, Kirkebygning i Firenze, Italia

Santi Gervasio e Protasio er en kirke i Firenze som ble gjenoppført på 1950-tallet etter tegninger av Lando Bartoli, som tok med den gamle apsiden og det åttekantede klokketårnet fra 1300-tallet og kledde tårnet helt inn i den nye bygningen. Fasaden har tre bronsedører på eik av Gianni Oliveti, der den midterste Porta della Trinità ble innviet i 2001.

Ifølge tradisjonen ble kirken grunnlagt på slutten av 300-tallet av Sankt Zenobius og Sankt Ambrosius, som brakte relikvien av de to martyrenes blod. Den er dokumentert fra 1083 som kirken til de hellige Cerbagio og Protasio, med rester fra før år 1000 bevart i krypten. Etter nesten et århundres forfall på 1600- og 1700-tallet lot storhertug Peter Leopold restaurere den i 1784, og den ble gjeninnviet i 1800. I 1952 vant arkitekten Lando Bartoli konkurransen om en fullstendig ombygging, som omfattet apsiden og det åttekantede klokketårnet fra 1300-tallet; den nye kirken ble gjeninnviet i 1957.

Kirkens navn viser til helgenene Gervasius og Protasius, hvis relikvier Ambrosius brakte hit; ifølge tradisjonen ble kirken grunnlagt av sankt Zenobius på slutten av 300-tallet. Bronsedørene av Gianni Oliveti ble innviet i 2001 og 2004, og den sentrale Porta della Trinità har 365 stråler, én for hver dag. En terrakottafigur av Padre Pio av Mario Pachioli ble avduket i 1986 av Moder Teresa fra Calcutta.

Kirken ligger i den nordlige delen av Firenzes sentrum, ved plassen som ble gjort om til offentlig hage tidlig på 1990-tallet. Det åttekantede klokketårnet fra 1300-tallet er innkapslet i dagens bygning, og siden av det er synlig innvendig. Sidedøren mot via Elbano Gasperi, Porta della Madonna dell'accoglienza, utgjør en andre inngang.

Arkitekten Lando Bartoli tegnet denne kirken som et sjeldent eksempel på modernistisk religiøs arkitektur i Firenze. Bygningen viser hvordan gudshus kunne skapes med samtidens designspråk.