Mezad Tamar, Romersk citadell i Sør-distriktet, Israel

Mezad Tamar er en kvadratisk romersk-bysantinsk festning på 36 ganger 36 meter, med fire utstikkende hjørnetårn på 6 ganger 6 meter og murer som er omtrent 1,25 meter tykke. Den eneste porten ligger midt på nordvestmuren, og 37 rom på 4 ganger 4 meter åpner seg mot en takløs indre gårdsplass. Midt på gårdsplassen ligger en overdekket cisterne på 10 ganger 10 meter og 3,8 meter dyp, som ble fylt med regnvann fra de flate takene.

Nabateisk keramikk i de nederste lagene viser at stedet først var en nabateisk stasjon på veien fra Moab og Jordan-dalen via Mamshit til Beersheba. Etter 106 e.Kr. tok romerne over, og Aurelian bygde det opp igjen fra 207 som en del av den sene romerske limes. En «palestinsk kohort» lå her i garnison i slutten av 300-årene, og etter den persiske erobringen i 614 ble fortet raskt reparert.

Stedets arabiske navn er Qasr al-Jahiniya al-Fuqa. På slutten av 300-tallet var en enhet kalt den palestinske kohorten stasjonert her; på 400-tallet ble de regulære styrkene en jordbruksmilits og festningen fikk administrative oppgaver. Tre depoter med 450 mynter, små påskrevne papyrer og et segl med Zeus-Serapis' portrett er funnet.

Stedet ligger på toppen av Ma'ale Tamar, en gammel sti som går ned fra Hazera-ryggen mot Arava og sør for Dødehavet. Vannet kom fra Ein Zafit i Nahal Zafit og fra flombassenger i området, så ta med eget vann. Den eneste porten lå midt på nordvestmuren.

Konstruksjonen viser romerske teknikker tilpasset ekstreme ørkenforhold, med spesielle byggemetoder som optimaliserte vann- og varmehåndtering. Disse løsningene var nødvendige for å opprettholde garnisonen i dette avsidesliggende og harde miljøet.