Metsad Hatseva, arkeologisk sted i Sør-distriktet, Israel

Metsad Hatseva er en arkeologisk tell ved veikrysset Ein Hazeva i nordlige Arava, 40 km sør for Dødehavet. Det best bevarte laget er en judisk festning fra 800–700-tallet f.Kr., omkring 100 m i kvadrat, med murer som fortsatt står 2 m høye og en befestet port på 13 ganger 15 m i nordøsthjørnet. Over en nabateisk karavanserai ble det senere bygget et romersk kastell på 46 ganger 46 m med utstikkende tårn og 2,4 m tykke murer.

På 900-tallet f.Kr. ble en liten festning bygget, etterfulgt av en stor festning på 100 ganger 100 meter på 800–700-tallet f.Kr., tillskrevet Ussias regjeringstid, kongen av Juda som styrket rikets grenser. Den ble trolig ødelagt av jordskjelvet i 760 f.Kr. En mindre festning erstattet den på 600–500-tallet f.Kr. og falt med Jerusalem i 586 f.Kr. Etter omkring 500 års forlatthet okkuperte nabateerne stedet, og romerne bygde et fort på 46 ganger 46 meter.

Stedet viser spor av edomittisk bosetning og handel med nærliggende regioner gjennom keramikk og rituelle gjenstander funnet under utgravninger. Funnene viser hvordan samfunnene her var knyttet til bredere antikke middelhavs- og nærostlige nettverk.

Stedet ligger ved Ein Hazeva-krysset, der veien ned fra Maale Aqrabbim møter veien fra Dødehavet. Kilden tørket etter Mekorots boringer på 1960-tallet; bare den store tamarisken viser hvor den lå, og den vannes i dag. Jernalderens murfundamenter, to kornsiloer og den firekamrede porten ligger åpent, og en del av den romerske murlinjen er murt opp på nytt.

Den store jernalderfestningen målte omtrent 100 ganger 100 meter, en av de største i Negev, og det nordøstlige hjørnet ble opptatt av en port på 13 ganger 15 meter. Kasemattmuren besto av en fremre og en bakre mur med rommet mellom fylt med jord, uten kamre som i Beersheba. Samme plan finnes i Tell el-Kheleifeh nær Aqaba.