Laura of Euthymius, Kloster i Judeaørkenen, Vestbredden, Palestina

Euthymios lavra er en murinnhegnet klosterruin på 65 ganger 54 meter, med en treskipet basilika (13,8 ganger 25,4 meter) i sørøst som bevarer rester av et mosaikkgulv. I midten ligger krypten med graven til Euthymios og hans følgesvenner, et hvelvet kammer på 4,7 ganger 5,8 meter. Omtrent 15 meter øst for muren står en sistern på 23 ganger 12 ganger 15 meter som rommet 4 140 kubikkmeter vann.

Euthymios fra Melitene grunnla lavraen i 428; etter hans død i 473 ble den omgjort til et kloster, og Martyrios, patriarken av Jerusalem, innviet kirken 7. mai 484. Skadet av et jordskjelv i 659 ble anlegget gjenoppbygd og besto til 1187, da Saladins erobring avsluttet klosterlivet. Rundt 1289 lot Baibars gjøre om stedet til et karavanserai for pilegrimer til Nabi Musa.

Klosteret gjenspeiler en tidlig form for kristent klosterliv der munker først levde i isolerte celler før de senere samlet seg i felles strukturer. Denne endringen viser hvordan religiøse samfunn organiserte seg forskjellig etter hvert som deres praksis utviklet seg over tid.

Stedet ligger i industriområdet Ma'ale Adummim, omtrent 14 km øst for Jerusalem. Det var stengt for publik til 2010, da det ble overført til Israels natur- og parkmyndighet. Besøk er bare mulig for grupper etter avtale på forhånd via museet for den barmhjertige samaritan.

Rundt 1289 ble klosteret under sultan Baibars omgjort til et karavanserai kalt Khan al-Ahmar, som ga losji til muslimske pilegrimer på vei til Nabi Musa. Navnet betyr «Røde karavanserai». Den store sisternen øst for murene, med en kapasitet på 4 140 kubikkmeter, var fortsatt i bruk av en lokal beduinstamme da den ble gjenoppdaget århundrer senere.