Palatinal Crypt, Kongelig krypt under et kunstgalleri i Budapest, Ungarn

Den palatinske krypten er et kongelig gravkammer under Ungarns nasjonalgalleri, fylt med marmorskulpturer og bronsestatuer langs veggene. Disse kunstverkene har religiøse og politiske symboler, inkludert en dobbel livsstor statuett som viser palatin Josef knelende.

Krypten var opprinnelig den underjordiske hvelvingen i den barokke Sankt Sigismund-kirken, innviet i 1769. Etter dødsfallene til datteren Elisabeth Karoline i 1820 og sønnen Alexander Leopold i 1837 lot palatin Josef arkitekten Franz Hüppmann bygge den om til et familiemausoleum, ferdig i mars 1838. Den siste habsburgske begravelsen var erkehertuginne Klotild i 1927; i 1973 skjente tyver sarkofagene, og krypten åpnet igjen i 1987.

Krypten nås fra en sal i galleriet, og de tre hvelvene rommer 12 sarkofager. György Zala hugde den knelende palatinen Josef over Sankt Stefanskronen; Alajos Stróbl formet den bedende lille Elisabeth Clementine og unge Ladislaus Philipp etter dødsmasker. Erkestiftet Esztergom tillot messe her fra 23. april 1838.

Krypten nås innenfra gjennom en av utstillingssalene til Ungarns nasjonalgalleri, med galleriets billett. Besøk skjer bare på guidede vandringer, ikke på egen hånd. Inngangen ble murt igjen i 1973, og krypten ble restaurert 1985–1987 og gjenåpnet 3. oktober 1987.

Krypten rommer 12 sarkofager, ikke seksten graver. I 1973 brøt tyver seg inn og kastet likene ut av kistene; arkeologen László Zolnay fant palatinen Josefs hode skilt fra kroppen og la det på lokket til sønnen Stefans grav.