Port of Saint-Nazaire, Havn i Loire-Atlantique, Frankrike

Havnen i Saint-Nazaire ligger på Loires høyre bredd ved munningen og har en 7 hektar stor forhavn mellom to pirer, to slusebassenger (Saint-Nazaire, 580 ganger 165 meter; Penhoët, 1 080 ganger 240 meter) og Louis Joubert-slusedokken. Blant løfteinnretningene er en 400-tonns bukkran. Fiskebåter med fargede bøyer ligger ved stein- og betongkaier under grå steinlager og en fagverkskran.

Havnen ble etablert i 1856 og vokste raskt til å bli en av Frankrikes store godsknutepunkter. Den ble også et senter for skipsbygging, noe som preget regionens industrielle karakter i mer enn ett og et halvt århundre.

Havnens navn kommer fra byen Saint-Nazaire, hvis innbyggere kalles nazairiens. Compagnie générale transatlantique, grunnlagt av brødrene Pereire i 1855, gjorde havnen fra 1862 til utgangspunkt for regulære passasjerlinjer til Colón, Veracruz og Antillene. Rundt femti selskaper, blant annet Chantiers de l'Atlantique, arbeider fortsatt i havneområdet.

Forhavnen, sørsslusen og begge dokkbassengene ligger på linje, slik at anlegget leses som en rett rekke fra elvemunningen og innover. Havnen er et aktivt industriområde med begrenset tilgang; offentlige utsiktspunkter ligger langs kaia og ved det gamle havnekontoret ved østslusen. Sett av tid til å gå mellom dem.

Havnen har spesialiserte anlegg for montering av store vindturbinkomponenter som deretter sendes over Atlanterhavet til prosjekter for fornybar energi. Denne rollen gjør Saint-Nazaire til et viktig knutepunkt i Europas omstilling til ren energiinfrastruktur.