Les Trois Pierres dolmen, Dolmen i Saint-Nazaire, Loire-Atlantique, Frankrike

Les Trois Pierres er en trilitdolmen: to gneisortostater på 1,94 m og 1,90 m bærer en dekkhelle på 3,45 m ganger 1,80 m, anslått til 7,5 tonn. Noen meter vest står en granulittmenhir på over 4 m, og to løse blokker ligger ved nord- og sørpillaren. Steinene står på gress i en liten plass i sentrum av Saint-Nazaire.

Dolmenen nevnes første gang i en erklæring fra 1679 av herren av Marsaint: prioriet i Saint-Nazaire skulle der betale sin avgift, halvparten på en stein i Marsaints gård og halvparten på steiner reist på øya Bois-Savary. Ogée gir en kort beskrivelse i 1778 og Jean-Baptiste Huet en fullstendig i 1801. Den ble klassifisert som monument historique i 1889 og ble lenge kalt prioratsdolmenen etter prioratet Saint-Jean-Baptiste som en gang omsluttet den.

Navnene bevarer stedets historie: før revolusjonen dolmen du Prieuré, fordi den lå innenfor det inngjerdede området til Saint-Jean-Baptiste-prioriet, på 1800-tallet dolmen de la Métairie eller du Bois-Savary. Alain de Bizeul brukte først navnet dolmen des Trois Pierres. De andre steinene på plassen ble satt opp senere; menhiren ble reist igjen i 1928.

Dolmenen og menhiren står på en liten plass i sentrum av Saint-Nazaire, ved krysset rue du Dolmen og rue du Menhir, omtrent 400 m vest for havnen og 1 km sørvest for stasjonen. Steinene ligger på gress og bar jord ved en offentlig gate og kan ses når som helst; bakken rundt kan være ujevn eller gjørmete etter regn.

Dolmenen er en trilitt: to oppreiste steiner på 1,94 m og 1,90 m bærer en 3,45 m lang gneisplate på rundt 7,5 tonn. Menhiren ved siden av, over 4 m lang og 5 tonn tung, lå lenge og ble reist igjen i mai 1928 av Marcel Baudouin, som påviste små skålgroper på østsiden.