Église monolithe, Saint-Émilion, Kirke hogd ut i fjellet i Saint-Émilion, Frankrike

Den monolittiske kirken i Saint-Émilion er fullstendig hogd ut i en kalksteinshelling under place du Clocher og place des Créneaux. Skipet og de to sideskipene av nesten samme størrelse er delt i seks travéer av brede monolittiske søyler, og midtskipet når elleve meters høyde. Vestfasaden viser en spissbuet portal med skulpturerte figurer og en trekantet gavl med en sentral medaljong.

Den bretonske munken Émilion slo seg ned her som eremitt og døde i 767; disiplene hans gravde ut et beskjedent underjordisk kammer. Rundt begynnelsen av 1100-tallet lot Pierre de Castillon, viscount av Aubeterre, hogge kirken ovenfra og ned, en teknikk han hadde sett i Kappadokia, som memoria for Den hellige grav. En innskrift på den tredje sørlige søylen i skipet angir innvielsen til sankt Émilion i slutten av 1000- eller begynnelsen av 1100-årene.

Navnet Saint-Émilion kommer fra den bretonske munken som levde her som eremitt og døde i 767; disiplene hans hogg en beskjeden underjordisk kammer i fjellet. Kirken ble senere viet til helgenen, noe en innskrift på den tredje sørlige søylen i skipet minner om, på den sjuende dagen før idene i desember. Klokketårnet, 53 m høyt, er byens høyeste punkt.

Kirken nås fra place de l'Église Monolithe, mellom place du Clocher og den lavere plassen; dagens sognekirke ligger omtrent 100 meter nord, ved rue du Clocher. Klokketårnet står på en terrasse i høyde med place du Clocher og er Saint-Émiliens høyeste punkt. De underjordiske rommene går man inn i til fots, og fra tårnet ser man ut over byen.

Steinhuggere fjernet omtrent 15 000 kubikkmeter kalkstein for å skape dette underjordiske rommet. Denne enorme mengden illustrerer de mange årene med intenst arbeid bak dette arkitektoniske verket.