Synagogue, Synagoge i Biel, Sveits

Synagogen i Biel er en langstrakt rektangulær massivbygning med saltak, med gavlen mot Rüschlistrasse. Fire hjørnetårn stikker så vidt ut fra fasadene og bærer løkkuppel; en åttekantet lykt med runde vinduer kroner mønet. Langsidene har tre vindusakser med hesteskobuer over rektangulære nedre deler; runde vinduer med Davidsstjerne avslutter kortsidene, og på vestfasaden sitter lovtavlene.

Jøder fikk ikke oppholde seg i Biel mellom 1450 og 1830. Etter den juridiske likestillingen gjennom Berns grunnlov i 1846 ble Israelitische Corporation Biel dannet to år senere, og i 1858 innredet de et bønerom i en tidligere indiennefabrikk. I 1882 kjøpte menigheten en tomt ved siden av Leo Heers trykkeri; arkitektene August Eduard Haag og Johann Jacob Frey tegnet synagogen, som ble overlevert 7. september 1883 med en innvielsestale av Genfs overrabbiner Joseph Wertheimer.

Bygningen gjenspeiler hvordan det jødiske samfunnet skapte et hjem i denne byen og etablerte sine religiøse skikker her. Den indre layouten følger ortodokse tradisjoner, med tydelige rom arrangert for å betjene forskjellige grupper av tilbedere.

Synagogen ligger i Rüschlistrasse 3 i strøket Neustadt Nord, sørvest for Biels gamle by, rett overfor NMB Neue Museum Biel. På vestfasaden er inngangsportalen og det runde vinduet samlet under én bue; den hebraiske innskriften over døren er verdt et stopp. Bygningen er vernet som kantonal kulturminne, så besøk avhenger av menigheten; bønnesalen nås fra gaten.

De tolv runde glassmaleriene med bibelske motiver fra Toraen ble laget i 1995 av den israelske kunstneren Robert Nechin fra En Hod. Hjørnetårnene fikk først tilbake løkkuppelene sine i 1999, etter at de ble fjernet i 1956.