Theodul Pass, Fjellovergang mellom Sveits og Italia

Theodulpasset ligger på omtrent 3 300 meter (10 800 fot) og forbinder Zermatt i Sveits med Breuil-Cervinia i Italia over de østlige Penninske Alpene. Ruten krysser snøfelt og steinete terreng, med en fjellhytte på passet som gir ly for turgåere og klatrere.

En steinøks funnet i 1895 nær passet kom fra Bretagne og dateres til neolittisk tid (4000–3500 f.Kr.), noe som viser sommerbruk allerede da; nær toppen ble det også funnet en romersk myntskatt fra 1.–4. århundre e.Kr., nå i Alpint museum i Zermatt. Rester av delvis steinlagte kløvstier fra 1200-tallet, da breene hadde trukket seg tilbake, er fortsatt synlige. I 1688 ble det bygget en savoyisk bastion på passet, der breforskeren D. Dollfuss i 1865 satte opp en meteorologisk stasjon.

Passet har navnet etter biskop Theodul av Sion, i bruk fra slutten av 1600-tallet; Dufour-kartet fra 1862 kalte det fortsatt Matterjoch. Walserne, som fra første halvdel av 1200-tallet bosatte seg i Valais' sørlige daler, ferdedes her, og nær toppen finnes rester av deres delvis steinlagte kløvstier. En romersk myntskatt fra 1.–400-tallet, funnet ved passet, vises i Alpemuseet i Zermatt.

Passet kan gås hele året på skiløypene som er anlagt på begge sider; på nordsiden går de over den nesten flate Øvre Theodulbreen, mens den italienske vestsiden er isfri. Den italienske Theodulhytta ligger omtrent 100 m nord for og 32 m over passhøyden. Fra Italia nås passet fra Breuil-Cervinia via en blindvei; fra Sveits stiger stier opp fra Trockener Steg og Gandegghütte.

En steinøks funnet nær passet i 1895 kommer fra Bretagne og dateres til neolittisk tid (4000–3500 f.Kr.), noe som tyder på at overgangen allerede da ble brukt om sommeren. Nær passhøyden ble det også funnet en romersk myntskatt fra 1.–4. århundre e.Kr., nå i Alpint museum i Zermatt.