Matterhorn, Fjell i Sveits og Italia

Matterhorn rager 4478 meter over grensen mellom Sveits og Italia og danner en nesten perfekt pyramide med fire bratte sider over dalene Zermatt og Breuil-Cervinia. Den nordlige siden faller rett over Zermatt, mens den sørlige siden vender mot Italia, og begge sider viser bart fjell med smale rygger som fører til toppen.

Edward Whymper ledet den første vellykkede bestigningen i juli 1865, selv om ekspedisjonen endte i tragedie da fire klatrere døde under nedstigningen. Katastrofen utløste debatt om farene ved fjellklatring og gjorde toppen til et symbol på risikoen som følger med klatring.

Fjellguider i Zermatt og Breuil-Cervinia fører kunnskap om rutene videre gjennom familjelinjer som strekker seg tilbake mer enn et århundre. Du kan fortsatt se de gamle tauene og verktøyene i lokale fjellklatringsmuseer, hvor landsbyboere deler historier om de tidlige ekspedisjonene.

Klatresesongen varer fra midten av juni til midten av september, når forholdene er mest stabile og fjellhyttene holder åpent. De to hovedrutene starter ved Hörnli-hytten på den sveitsiske siden og Carrel-hytten på den italienske siden, begge krever teknisk dyktighet og akklimatisering.

Matterhorn består av to bergartspakker som ligger skrått oppå hverandre: den nedre delen opp til Hörnlihütte er penninsk, mens selve hornet hører til Dent Blanche-dekket, med ortogneiser og metagabbroer opp til skulderen og høymetamorfe paragneiser over. Den 13. juni 2023 raste omkring 20 kubikkmeter berg ned fra en frittstående fjellpillar på Hörnligraten; raset var forutsagt etter flere års overvåking og skyldtes smeltende permafrost.