Sierra del Rosario, Verneområde i provinsen Pinar del Río, Cuba

Sierra del Rosario er et middels høyt fjellsystem som utgjør den østlige delen av fjellkjeden Guaniguanico, hovedsakelig i provinsen Artemisa med vestenden i Pinar del Río. Det høyeste punktet, Pan de Guajaibón (692 m), er det høyeste fjellet i vestlige Cuba. Berggrunnen består av harde kalksteiner i Artemisa- og Polier-formasjonene, med serpentinitt i vest og karstformer; skråningene er dekket av tropisk eviggrønn skog, furuskog og halvløvfellende skog.

Reservatet fikk offisiell biosfærestatus i 1984 og ble dermed Cubas første av denne typen. Denne milepælen representerte et vendepunkt i hvordan nasjonen nærmet seg miljøvern.

Lokale samfunn nær reservatet driver bærekraftig jordbruk som støtter bevaringsarbeidet i regionen. Disse tradisjonelle metodene hjelper til med å opprettholde balansen mellom jordbruk og skogvern.

Reservatet strekker seg mellom kommunene La Palma, Bahía Honda, Candelaria og San Cristóbal, med hovedadkomsten via samfunnet Las Terrazas. Stiene går gjennom eviggrønn og halvløvfellende skog, og elva San Juan har naturlige bassenger med vann også i tørkesesongen. Regnet konsentreres mellom mai og oktober, og temperaturene synker mellom november og februar.

Reservatet inneholder mer enn 800 plantearter, hvorav over en tredjedel ikke finnes noe annet sted på jorden. Disse sjeldne plantene har tilpasset seg spesifikt til fjellklimaet og de unike forholdene på dette stedet.