Calabazar, Folkeråd i Boyeros, Havanna, Cuba

Calabazar er et populært nabolag i Boyeros som strekker seg langs venstre bredd av Almendares-elven på omtrent 80 meters høyde. Området har boliggater og lokale bygninger formet av beliggenheten ved elven og nærheten til byen.

Calabazars historie begynner med at urfolkskulturer slo seg ned her for omkring 2 500 år siden, tiltrukket av Casiguaguas-elven; forskning har funnet indokubanske rester, menneskelige hodeskaller og steinredskaper i grottene ved de to vannløpene. 20. februar 1723 fant det tredje veguero-opprøret sted her, mot tobakkslageret som metropolen påla. I 1682 lå sukkerfabrikken Nuestra Señora de Guadalupe y San Francisco de Paula på stedet, og i 1766 omfattet jorden fabrikken, sju gårder, 60 beitemarker og 707 innbyggere, hvorav 106 slaver.

Navnet Calabazar kommer fra en tykk gresskarfrukt som vokste ved elven da veien til Batabanó ble åpnet, senere overført til kveen og sukkerfabrikken i nærheten. Stedet vokste rundt 1820–1825 takket være ryktet om vannet, og kapellet ble i 1827 hjelpekirkelig for sognet Santiago de las Vegas. Pottemaker- og keramikkverkstedene er fortsatt en del av det lokale arbeidslivet.

Calabazar ligger ved den tolvte kilometeren av Calzada de Bejucal, den gamle Camino Real del Sur, på venstre bredd av Almendares-elva. Bydelen grenser til alle andre bydeler i Boyeros unntatt Santiago de Las Vegas. Gjennomsnittstemperaturen er rundt 29 °C, minimum 19 °C og luftfuktigheten nær 81 prosent, så det er lettere å gå tur om morgenen.

Navnet Calabazar kommer fra en tykk gresskarfrukt som vokste ved elven da veien til Batabanó ble åpnet; navnet gikk siden over til innhegningen og det første sukkerbruket som ble bygget i nærheten. Det tidlige bruket, Nuestra Señora de Guadalupe y San Francisco de Paula, lå her i 1682, og derfor ble stedet også kalt Vuelta del Ingenio.