Ermita de Jesús Nazareno, Nasjonalt monument, eremitasje i Popayán, Colombia

Ermita de Jesús Nazareno er en liten katolsk eremittkirke på en svak høyde i Popayáns historiske sentrum, ved calle 5. Veggene er av stampet jord (tapial), og fasaden har en buet fronton som forbinder to pilastre rundt døren, med en klokkemur (espadaña) over. Langs nordsiden går den smale brosteinsgaten Santa Catalina.

Eremitasjen ble grunnlagt i 1617 og gjennomgikk en omfattende ombygging som ble godkjent av biskopen i 1660. Denne renoveringen formet bygningens karakter og bidro til at den overlevde som et viktig landemerke gjennom senere århundrer.

Kirken var først viet til sankta Barbara og sankta Katarina av Alexandria, som ble påkalt mot lynnedslag og plutselig død, og i 1660 til Jesús Nazareno, en folkekjær skytshelgen særlig for urfolkene i Popayán. Allerede fra de tidligste årene ble koloniale cofradías opprettet her, brorskap som fremmet en andakt og holdt dens fest.

Eremitasjen ligger på en liten høyde ved Calle 5, med den smale brosteinsgaten Santa Catalina langs nordsiden; gaten rett imot, Calle de la Ermita, er det siste brosteinsstykket som er igjen i byen. Skråningen og steinene gjør fremkomsten ujevn.

Gravplassen lå på det tilstøtende området som nå kalles Loma de Cartagena og en gang tilhørte Lorenzo de Mendoza. Inne i kapellet var hvelv og ossuarier forbeholdt spaniere, beskyttere og innehavere av kapellstiftelser. Under restaureringen i 1983 fant man et ossuarium på toppen av sideveggene av stampet jord, muligens rester fra den første gravplassen.