Plovers Lake, Arkeologisk og paleontologisk sted i Gauteng, Sør-Afrika

Plovers Lake er en fossilførende, breksjefylt hule i Gauteng, omtrent 4 km sørøst for Sterkfontein og Kromdraai og rundt 36 km nordvest for Johannesburg. Avleiringene følger store sprekker i sjakkbrettmønster: den ytre avleiringen er en takløs dolomitt-hule, mens de indre avleiringene beholder mesteparten av taket over flere hundre meter.

Plovers Lake ble gravd ut i to kampanjer. C.K. «Bob» Brain og Francis Thackeray ved Transvaal Museum arbeidet i de ytre avsetningene på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet: de fant en fossil bavian med et tilhelet sår over øyet, mange andre dyr og ubestemte steinredskaper, men ingen hominidfossiler. Lee Berger ved Witwatersrand-universitetet og Steve Churchill ved Duke University gravde i de indre avsetningene mellom 2000 og 2004 og hentet ut over 25 000 fossilrester, hundrevis av kniver og spydspisser og fragmentariske hominidrester datert til rundt 70 000 år siden.

Navnet Plovers Lake betegner en fossilførende breksjehule, ikke en åpen innsjø. Utgravningene i de indre avsetningene ga over 25 000 fossilrester og hundrevis av redskaper fra Middle Stone Age, blant dem kniver og spydspisser, samt fragmentariske homininrester fra rundt 70 000 år siden. Stedet er et sørafrikansk nasjonalt kulturminne.

Det meste av lokaliteten er aldri gravd ut, og de indre avsetningene ligger under et intakt tak som strekker seg flere hundre meter; det er altså ingen grotte man går gjennom. Den ytre avsetningen er en takløs, breksjefylt dolomittgrotte. Planlegg tilgangen etter forskningen, ikke etter en besøksrute.

Bavianhjernen fra de ytre avleiringene har et tilhelet sår over øyet: dyret overlevde et angrep fra leopard eller sabeltannkatt før det døde og beinene havnet i breksjen.