Centro Histórico do Recife, gammel bydel i Recife, Brasil

Centro Histórico do Recife strekker seg over øya i det gamle Recife, der bosetningen Ribeira de Mar dos Arrecifes dos Navios oppsto, og over de tilstøtende bydelene Santo Antônio, Santo Amaro, São José og Boa Vista. Øya grenser i øst mot Atlanterhavet og i vest mot munningene av Beberibe og Capibaribe, og er knyttet til resten av byen med fire broer: Limoeiro, Buarque de Macedo, Maurício de Nassau og 12 de Setembro, den tidligere Ponte Giratória. Barokke kirker, klostre og nyklassisistiske palasser, som Teatro de Santa Isabel og Mercado de São José, ligger i disse bydelene.

Recife oppsto i 1537 rundt den største sukkerutførselhavnen i koloniale Brasil og vokste for alvor først etter den nederlandske invasjonen i 1630, da byen ble sete for kolonien Ny-Holland og gikk forbi Olinda, som nederlenderne ødela. Den nederlandske tiden endte med at de ble fordrevet i 1654. Siden Recife aldri var portugisisk kolonihovedstad, ble barokkirkene finansiert av velstående kjøpmenn og sukkerbrukseiere.

De barokke kirkene i det historiske sentrumet ble finansiert av velstående kjøpmenn og sukkerbrukseiere, ikke av et kolonibispedømme, siden Recife aldri var en portugisisk kolonihovedstad. Igreja Matriz do Santíssimo Sacramento de Santo Antônio og Concatedral de São Pedro dos Clérigos er blant kirkene som er vernet av IPHAN. Synagogen Kahal Zur Israel, den første i Amerika, huser i dag et kulturrom i bydelen Recife Antigo.

Det historiske sentrumet omfatter bydelene Recife, Santo Antônio, São José og Boa Vista, og den gamle Recifeøya er knyttet til fastlandet med fire broer: Limoeiro, Buarque de Macedo, Maurício de Nassau og 12 de Setembro. Å knytte kirker, palasser og Marco Zero sammen til fots tar tid, så legg ruten opp bydel for bydel i stedet for å krysse Capibaribe gang på gang.

Synagogen Kahal Zur Israel i Rua do Bom Jesus i bydelen Recife Antigo omtales i kildene som den første synagogen i Amerika. Bygningen huser i dag det jødiske kultursenteret Kahal Zur Israel, der besøkende kan se mikveen (det rituelle badet) som ble funnet under restaureringen.