Convent and Church of Santo Antônio, Kirke og kloster i Recife, Brasil.

Klosteret og kirken Santo Antônio utgjør et religiøst kompleks i Recife med barokkarkitektur og detaljert utsmykking, særlig i kapellet Capela Dourada. Interiøret viser rike dekorative elementer som strekker seg over flere rom.

Fransiskanermunker grunnla klosteret 28. oktober 1606 på Ilha dos Navios, på en tomt på 56 braças gitt av sukkerfabrikkeieren Marcos André; i 1613 er et oratorium med tilhørende sykehus registrert ferdig. Under nederlandsk styre ble bygningen gjort om til Forte Ernesto med murer og bastioner, og tjente deretter Den anglikanske kirke for offiserer i Det vestindiske kompani. Etter at nederlenderne trakk seg tilbake, gikk det tilbake til fransiskanerne, som restaurerte det og tilførte en sykestue.

Kirken har azulejo-paneler med scener fra Santo Antônios liv langs sideveggene, og klosterets korsgang viser bibelske episoder som syndfloden og Isaks offer. En frise med rundt 900 fliser, hver med sin egen figur og datert 1630–1650, antas å stamme fra det gamle Forte Ernestus og Maurits av Nassaus Palácio de Friburgo.

Komplekset ligger i bydelen Santo Antônio på Ilha de Antônio Vaz, øya der brødrene begynte å bygge i 1606. Kirken vender mot Largo do Convento; Capela Dourada nås gjennom en stor gitterbue til venstre i skipet. Bak sakristiet ligger en liten kirkegård med et steinkors fra 1840.

Capela Dourada, som ligger inntil kirken og skilles fra skipet av en stor gitterbue, omtales i kildene som Brasils første tempel som ble fullstendig dekket av barokkdekor. Bak sakristiet, som oppbevarer 1700-tallsmøbler med sølvornamenter av mesterskjæreren José Gomes de Figueiredo, står et steinkors reist i 1840 på en liten gravplass.