Fountains in Weimar, Arkitektoniske strukturer i Weimar, Tyskland

Fontenene i Weimar er vannstrukturer som spenner fra enkle steinkonstruksjoner til store dekorative installasjoner med klassiske skulpturer. De former bybildet ved ulike plasser og gater og bidrar til et enhetlig estetisk inntrykk.

Fra 1600-tallet ble Weimars fontener forsynt av et „Röhrenfahrtensystem”: sju murte vannkamre (Brunnenstuben) utenfor byen, i Wallendorfer Grund, Kirschbachtal og Rabenwäldchen, førte vann gjennom uthulte granstammer, senere leire- og støpejernsrør. I 1858 var ledningene 12,5 km lange. Fra 1847/48 lot storhertuginne Maria Pavlovna bygge seks fontener, hugget av steinhuggeren Carl Dornberger og merket med monogrammet «MP».

Mange fontener i Weimar bærer monogrammet «MP» etter storhertuginne Maria Pavlovna, som fra 1847/48 bekostet seks rennende fontener, blant dem Muschelbrunnen, Delphinbrunnen, Löwenbrunnen, Theaterbrunnen og Geleitbrunnen. Steinmesteren Carl Dornberger fra Berka laget alle dem hun skjenket. Vannkastene er ofte formet som løvehoder, byens våpendyr, eller som grimende ansikter ment å jage bort onde ånder.

Fontenene ligger på forskjellige steder i gamlebyen og er enkle å nå til fots. Gratis bykart fra turistkontoret viser deres nøyaktige plassering i forhold til andre severdigheter.

Den eldste fontenen, Neptunbrunnen ved torgets nordkant, står der en brønn med bøtte først nevnes i 1540; Neptunfiguren er laget av hoffbilledhuggeren Martin Gottlieb Klauer. Mange vannpiper har form som et løvehode, byens våpendyr, mens grimende ansikter skulle jage bort onde ånder.