Menri Monastery, Tibetansk buddhistisk kloster i Kina

Menri-klosteret er et bonkloster bygget inn i en bratt fjellside på 4 700 meters høyde i Topgyel, Tsang. De hvite bygningene med røde horisontale bånd og gylne tak stiger i terrasser oppover skråningen, med en gullspiss på venstre kant. Det hadde fire kollegier – Lingmey, Lingto, Lingkey og Lingzur – med tolv avdelinger og 400 til 500 munker i 1959.

Menri ble grunnlagt i 1405 av Nyammé Shérap Gyeltsen (1356–1416) fra Gyarong på skråningen av fjellet Shari Phowa i Topgyel, Tsang, innenfor Bru-linjen og Yéru Wensakha-tradisjonen. Det tidligere Menri, grunnlagt i 1072 som klosteret Yéru Wensakha, ble ødelagt av en flom i 1386. Klosteret hadde 32 abbeder frem til 1966; i 1967 ble det gjenopprettet i Dolanji, Himachal Pradesh, av Lungtok Tenpai Nyima og Lopön Tenzin Namdak.

Navnet Menri betyr «medisinberg», etter medisinplantene og kildene i skråningen. Hver måned holdes en bønnesamling for skytsguden i Zhubukhang-salen, de tolv Zhubas fest, og årscyklusen har i tillegg samlinger på 29 og 15 dager. Khenchen, abbeden, regnes som bon-religionens åndelige leder.

Komplekset ligger på en bratt fjellside som krever sikkert fotfeste når man utforsker ulike områder og navigerer trapper mellom kollegiene. Høyden på 3800 meter bør vurderes under et besøk, da fysisk akklimatisering er nyttig for komfortabel bevegelse.

Klosterets navn Menri (sman ri) betyr «medisinberg» og kommer fra medisinplantene og de medisinske kildene på fjellet der det ble bygget. Den første grunnleggelsen, Yéru Wensakha, går tilbake til 1072 og ble ødelagt av en flom i 1386; det nåværende klosteret stammer fra 1405. I 1967 ble det gjenopprettet i Dolanji i Himachal Pradesh, India, av Lungtok Tenpai Nyima og Lopön Tenzin Namdak.