Narthang Monastery, Tibetansk buddhistisk kloster i Samzhubzê-distriktet, Tibet, Kina.

Narthangklosteret ligger 15 km vest for Shigatse ved veien mellom Kina og Nepal. De fem hovedbygningene og den store resitasjonshallen ble jevnet med jorden i 1966; i dag kan bare leirsteinsfundamentene skimtes, mens deler av de høye festningsmurene i mongolsk stil fortsatt står bak en landsby ved veien.

Narthang ble grunnlagt i 1153 av Tumtön Lodrö Drakpa, elev av Sharawa Yonten Drak, og var et kadamkloster og det fjerde store klosteret i Tsang ved siden av Shalu, Sakya og Tashilhunpo. Med støtte fra den fjerde panchenlamaen, den femte dalailamaen, Sönam Rapten og Güshi Khan ble det en filial av Tashi Lhunpo. I 1966 ble de fem hovedbygningene og den store resitasjonshallen jevnet med jorden; igjen står leirsteinsfundamenter og deler av de mongolskpregede festningsmurene.

Narthang har navnet fra tibetansk 'elefantsnabelens slette', etter åsen og berget der Atisha skal ha forutsagt et kloster. Trykkeriet deres ga ut Narthang-utgaven av Kangyur og Tengyur, gravert under Polhané Sönam Topgyé på 1730- og 1740-tallet; de første avdragene finnes i Tashilhunpo og Potala.

Narthang ligger omtrent 15 km vest for Shigatse, ved veien mot Nepal, med de høye forfalne murene synlige bak en veiby. Noen munker har vendt tilbake og flere mindre bygninger er restaurert, mens de fem hovedbygningene og den store samlingssalen bare står igjen som leirsteinsfundamenter. Grunnen er ujevn og delvis blottlagt; sett av tid til å gå forsiktig rundt i ruinene.

Trykkeriet produserte Narthang-utgaven av Kangyur og Tengyur, skåret på 1730-tallet under regenten Polhané Sonam Topgyal. De 108 Kangyur- og 215 Tengyur-bindene ble trykt fra treblokker som ble oppbevart i klosteret; eksemplarer finnes fortsatt i Tashilhunpo og Potala.