Vasilievsky Monastery in Suzdal, Ortodoks kloster i Suzdal, Russland

Vasilievskijklosteret er et religiøst kompleks i Suzdal med bygninger fra ulike perioder. Katedralen for Basileios den store med sin kubiske form og enkle kuppel utgjør kjernen, supplert av et klokketårn i tre nivåer og andre religiøse steinbygninger.

Klosteret ble grunnlagt på 1200-tallet ved veien fra Suzdal-kreml til Kideksja som en befestet forpost. Det var et selvstendig munkekloster til 1764, da det mistet jordegendommene og ble lagt under Rizopolozjenskij-klosteret; fra 1899 til 1916 tilhørte det Spaso-Jevfimijev-klosteret. I 1916 ble det et kvinnefellesskap og ble stengt av sovjetmyndighetene 15. februar 1923. Gjenopprettet i 1995.

Klosterets navn kommer fra Basilios den store, navnet fyrst Vladimir tok ved dåpen; ifølge tradisjonen ble innbyggerne i Suzdal døpt her. Sretenskaja-refektoriet, reist på slutten av 1600-tallet, har et åttesidig tak som minner om kirken i Biskopskamrene i Suzdal-kremlen. Siden 1995 er det igjen et mannskloster under Vladimir eparki.

Klosteret ligger ved den østlige utkanten av Suzdal, langs veien som en gang gikk fra Suzdal-kremlen til Kideksja. Deler av bygningene brukes som private boliger, så noen er ikke åpne for besøkende. Katedralen ble restaurert i 1959–1961 av arkitekten V. V. Gasperovitsj.

Klosteret oppsto på 1200-tallet som en befestet forpost ved veien fra Suzdal-kreml til Kideksja, ikke til Nizjnij Novgorod. Ifølge tradisjonen knyttes katedralens plass til fyrst Vladimir, kalt Den røde sol, som ved dåpen fikk navnet Vasilij, og til Rus' dåp. Fra 1916 virket det som nonnekloster til sovjetmakten stengte det 15. februar 1923.