Church of All Who Sorrows in Suzdal, Ortodoks kirke i Suzdal, Russland

De alle sørgendes kirke er en liten enetasjes rektangulær steinkirke med dyp apsis, reist 1750–1787 som «vinterkirke» overfor nabokirken Sankt Konstantin og Helenas sommerkirke (1707). I vest står et åttekantet klokketårn med det særegne konkave teltaket «dudka» som er typisk for Suzdal. Fasadene har utskårne vindusomramminger og en uvanlig gesims av grønne og røde balustere; klokketårnet har grunne fire- og åttekantede nisjer, taggete gesimser og balustere av majolika.

Her sto først en trekirke viet til Korsets opphøyelse, underholdt av en "ruga" som herskeren betalte, for menighetene ved Vorotisjtsji- og Starajagatene. Den ble revet i 1750 og erstattet av en steinkirke viet ikonet "Alle sorgers glede", bekostet av menighetsmedlemmene; i 1787 kom et kapell for de ni martyrene i Kyzikos. Bygningen ble restaurert i 1952, overlevert til Vladimir eparki 31. desember 2009 og knyttet til Guds mors fødsels kloster i Vladimir; erkebiskop Jevlogij (Smirnov) ledet den første gudstjenesten 6. januar 2011.

Kirken er viet til ikonet av Guds mor «Glede for alle som sørger». Det tidligere sognet ved Vorotisjtsji- og Starajagaten var lite og mottok statlig lønn, derfor ble den i fortegnelsene kalt en «ruga»-kirke. Siden 2011 har den hørt til Guds mors fødselskloster i Vladimir; erkebiskop Jevlogij (Smirnov) ledet den første gudstjenesten der 6. januar 2011.

Kirken står på stedet for de tidligere gatene Vorotisjtsji og Staraja, i par med sommerkirken Tsarekonstantinovskaja fra 1707. De to bygningene deler kirkegård, så begge ses på ett stopp. Klokketårnet reiser seg i vest over inngangen og ses best fra vest.

Klokketårnet er kronet med et konkavt teltak av den for Suzdal typiske formen «dudka», og fasadene har grunne fire- og åttekantede nisjer, taggete gesimser og majolikabalustere. Gesimsen på hovedbygningen, av grønne og røde balustere, er uvanlig for Suzdal. Kirken ble restaurert i 1952 og overført til bispedømmet Vladimir 31. desember 2009.