Hanging gardens of the Small Hermitage, Opphøyd hage ved Eremitasjens museumsanlegg i St. Petersburg, Russland

Den hengende hagen i Lille Eremitasjen ligger i rommet mellom nord- og sørpaviljongen i Lille Eremitasjen i St. Petersburg, over de tidligere stallene og ridehuset. Den er lukket på alle fire sider av de høye veggene i galleriene som forbinder paviljongene. Bedene følger en geometrisk plan av sirkler, ovaler og kvadrater, med trærne ordnet i trekanter.

Byggingen startet i 1764 under Jurij Felten, etter at Katarina II godkjente hageplanen 5. mai 1763 under kroningsfeiringen i Moskva. Først ble sørsiden reist, med en paviljong for grev Grigorij Orlov; Vallin de La Mothe fullførte nordpaviljongen og de to galleriene i 1769. Vassilij Stasov bygde om hagen 1840–1843, og Andrej Stackenschneider la til en vinterhage på 1850-tallet.

Hagens navn kommer av beliggenheten over de tidligere stallene og ridehuset, ikke av en hengende konstruksjon. I 1766 ble to marmorallegorier, Skulptur og Maleri, kjøpt inn til hagen; i dag står kopier fra 2009 der. Nyplantingen på 1840-tallet av Stasov og gartner T. Grey kombinerte asalea, gyvel og epletrær, slik at hoffet så en første blomstring her og en andre ved sommerresidensene.

Hagen ligger i andre etasje, over de tidligere stallene og ridehuset, mellom galleriene som forbinder Lille Eremitagens nord- og sørpaviljong. Man kommer inn gjennom museumsanlegget. De høye murene i sidegalleriene stopper vinden, og nord-sør-retningen gir sol store deler av dagen.

Det milde mikroklimaet skyldes ikke bare Neva: luftkanaler i hvelvene under parterret ga ekstra varme, slik at plantene spiret tidligere og mistet løvet senere enn i andre hager i St. Petersburg. I 2009 ble de to marmorallegoriene fra 1766, Skulptur og Maleri, gjenskapt i polymerbetong.