Hermitage Portico with Atlantes, Portiko ved Det nye Eremitasjen i Millionnajagata i St. Petersburg, Russland

Eremitasjens portiko med atlanter er en inngang til Nye Eremitasjen i St. Petersburg, formet av ti granittfigurer som står på pidestaller. Skulpturene bærer en balkong med hodene og hendene og danner en sammenhengende rekke langs fasaden.

I 1843 la Leo von Klenze frem to portikktegninger for restaureringskommisjonen for Vinterpalasset; mannlige atlanter ble valgt fremfor karyatider, etter telamonene i Zeustemplet i Agrigento. Billedhugger Alexander Terebenev ledet rundt 150 steinhoggere i to år og fullførte ansiktene selv; figurene ble satt opp 1. september 1848. Sprekker fra fundamentsetninger oppstod i 1909 og gjentok seg i 1914, 1921, 1948, 1976, 1987, 1997 og 2000.

Atlasfigurene ga Alexander Gorodnitsky tittelen og refrenget til sangen «Atlanty», som ble en fast del av repertoaret i St. Petersburg. Figurene viser også til telamonene i Zeustemplet i Agrigento, og Klenze lot hugge samme motiv i Kamésalen og Andre medaljesal, der omrisset følger det antikke forbildet troere enn utendørsskulpturene.

Portikoen vender mot Millionnaya-gaten på Nye Eremitages sørfasade, og atlantene ses fra fortauet uten museumsbillett. Figurene står på pidestaller av rapakivigranitt over en trappet base av rødbrun stein, med den sentrale trappen som stiger opp mellom dem. Kirnov-kalksteinen i pilarene, frisen og balkongsøylene ble malt over under restaureringen i 2000, så den naturlige fargen og strukturen er ikke lenger synlig.

I desember 1941 under beleiringen av Leningrad traff en artillerigranat portikoen og skadet en av figurene alvorlig. Arret etter ødeleggelsen er fortsatt synlig på skulpturen i dag og vitner om byens krigshistorie.