Asylykul, Karstsjø i Basjkortostan, Russland

Asylykul er en karstkollapssjø i Basjkortostan og republikkens største, med et areal på 23,5 km², en lengde på 8 km, en bredde på 5 km og en maksdybde på 5,1 m. Den ligger i en bred senkning mellom toppene Ulutau, Tubuldak, Ulu-Karagatsj og Belekej-Karagatsj og utløperne av Tashlytau-ryggen, bygget opp av karbonatiske sandsteiner. Sørbredden er en bratt skråning fra 210 til 370 m, gjennomskåret av raviner og terrassert av en strukturell terrasse 50–300 m bred, 10–30 m over vannet. Vannet er lett salt og sterkt mineralisert.

Innsjøen er av karsttype: oppløsning av gips og kalkstein fikk en hulhet til å kollapse. Det basjkirske eposet «Zajatuljak og Chykhlu» foregår ved Asylykul. I 1833 nedtegnet Vladimir Dal legenden om at innsjøen stiger og synker før en ulykke. Vannet er lett salt, ikke ferskt.

Navnet kommer fra basjkirisk asyly, «forgrenet», og kül, «innsjø»; et basjkirisk eventyr forklarer det heller som «den sinte innsjøen», og Vladimir Dal skrev ned formen Assuly i 1833. Basjkirer sier at innsjøen har en herre som stiger opp av vannet og sitter på en stein for å varsle om ulykker. Innsjøen forekommer i eposet Zajatuljak og Chychyly og i sangen Asylykül.

Innsjøen er tilgjengelig fra flere nærliggende landsbyer via lokale veier som kobles til den store regionale hovedveien. Besøk er enklest i de varmere månedene når vannet er isfritt og området rundt ikke er gjørmete.

Vannet i innsjøen er hardt og salt og hører kjemisk til natriumsulfatklassen; nivået stiger og synker uten tydelig årsak. Vladimir Dal, som reiste gjennom basjkirske områder i 1833, noterte at folk så en plutselig vannstigning som et varsel om ulykke. Det basjkirske navnet forklares som asyly, «forgrenet», og kül, «innsjø».