Havran, Fjelltopp i De høye Tatras, Slovakia

Havran (2 151,5 m) er den høyeste toppen i Belianske Tatry, en kalksteinstopp i hovedkammen mellom Nový og Ždiarska vidla. Den brede, avrundede toppen reiser seg over barskog; bar grå berg er gjennomskåret av nesten vertikale striper og renner, med lyse bergbånd på den lavere høyre flanken. Toppen er stengt for turgåere.

Navnet Havran dukket opp først for rundt hundre år siden; tidligere ble toppen regnet sammen med nabofjellet Płaczliwa Skała under navnet Gabelspitze, på slovakisk Nižna vidla eller Panská vidla. I 1887 kjøpte prins Christian Hohenlohe denne delen av Tatra for jakt, inngjerdet den og forbød adgang. Senere førte en gulmerket sti fra Ždiar opp til toppen, men den ble stengt i 1978 da massivet ble en del av det strenge reservatet Belianske Tatry.

Toppen har forskjellige navn i regionen: Havran på slovakisk, Holló-kő på ungarsk og Hawrań på polsk, noe som gjenspeiler hvordan lokalsamfunn har sin egen måte å kalle dette stedet på. Disse varierte navnene viser hvordan fjellet tilhører flere kulturelle tradisjoner samtidig.

Toppen har vært stengt for turgåere siden 1978, da den ble innlemmet i nasjonalreservatet Belianske Tatry, og ingen merket sti fører dit. Den nærmeste merkede ruten er den blå stien fra Tatranská Javorina via Zadné Meďodoly og Kopské sedlo til Tatranské Matliare. En natursti gjennom Monkova dolina stiger opp til kammen ved Široké sedlo (1825,5 m).

Massivet rommer mer enn et dusin grotter; den mest kjente, Jaskinia Strzystarska, er med 201 m den dypeste i Bielskie Tatry. Fjellenes høyeste vegg, rundt 250 m, faller fra Skrajny Hawrani Kopiniak ned i Dolina Hawrania. Władysław Broniewski skrev diktet Hawrań i Murań i 1935.