Kežmarský štít, Fjelltopp i Høye Tatra, Slovakia

Kežmarský štít er en granittopp på 2 557 m i Høye Tatra og det høyeste punktet på Lomnický štíts nordøstarm. Sørveggen faller omtrent 550 m ned i Skalnatá dolina, mens nordvestveggen faller over 500 m mot Miedziana Kotlina. Toppryggen deler seg mot Malý Kežmarský štít (2 514 m) og Huncovský štít (2 352 m).

David Frölich, elev ved lyceet i Kežmarok, nådde toppen i juni 1615 sammen med to skolekamerater. I juni 1654 besteg Daniel Speer, kjent som Simplicissimus, fjellet med fire studenter og guiden Gärtner. På 1700-tallet ble det drevet gruvedrift på nordsiden, og den første vinterbestigningen ble gjort av Günter Oskar Dyhrenfurth og Alfred Martin 8. mars 1906.

Navnet kommer fra byen Kežmarok, i hvis tidligere matrikkel toppen lå; et eldre slovakisk navn var Mutter eller Grossmutter, i motsetning til Lomnický štít som ble kalt Dedo. Etter grensejusteringen i 1863 ble sørskråningene hos Huncovce og nordskråningene tillagt Kežmarok, men toppen het offisielt Kežmarský. Sørveggen, omkring 550 m høy over Skalnatá dolina, er et ettertraktet klatreområde.

Det går ingen merket sti til toppen; turister kan bare bestige den med guide. Klatrere starter vanligvis fra Kieżmarská Przełęcz, fra Rakúska Przełęcz via Malý Kežmarský štít, gjennom Świstówka Huncowska eller fra Huncovská Przełęcz. Granittveggene over Skalnatá dolina er de mest krevende.

Massivet består av granitt, ikke kalkstein, og sørveggen faller omtrent 550 meter ned i Skalnatá dolina. Pilarer på sørvestveggen bærer klatreres navn: Mogilnicki, Grósz og Birkenmajer, den siste til minne om Birkenmajers og Dorawskis første bestigning av sørveggen. Toppen ligger på grensen mellom reservatene Skalnatá dolina og Dolina Bielej vody kežmarskej.