Artificial caves of Alapraia, Arkeologisk sted i Cascais e Estoril, Portugal

Alapraias kunstige grotter er fire hypogeer hugget i mergelkalkstein med steinredskaper, hver en lav gang som ender i et rundt kammer med en lysåpning dekket av heller. Grotte 1 er størst: kammer 6,2 m i diameter og 2,8 m høyt, gang 19 m; grottene 2–4 måler 4,2 til 6,2 m.

Geologen Francisco de Paula Oliveira beskrev grotte I i 1889, da den ble brukt som vedlager og dyrehus. Eugénio Jalhay og Afonso do Paço gravde ut grottene II og III i 1932 og 1942, og grotte IV ble oppdaget i 1943 under arbeid med å installere en fontene. Anlegget ble klassifisert som immateriell kulturarv av offentlig interesse i 1945.

Disse grottene viser hvordan folk fra senneolitikum begravde sine døde, arrangerte kropper langs kammerveggene med rituelle gjenstander plassert i nærheten. Begravelsesoppsettet forteller om de eldgamle samfunnenes åndelige overbevisninger og sosiale organisering.

De fire grottene ligger midt i Alapraia, omgitt av og delvis under moderne bolighus; de er merket på stedet, men stengt for vanlige besøkende. Grotte I er omgitt av en høy mur. Funnene vises i arkeologisalen ved museet Condes de Castro Guimarães i Cascais, åpnet i 1942, og enkelte gjenstander på Museu da Vila.

De spesielle sentrale åpningene ga disse grottene navnet coelheira-type, da de ga alternative innganger når korridorene ble blokkert. Denne smarte designen av forhistoriske byggere sikret at gravkamrene forble tilgjengelige selv under vanskelige forhold.