Мавзолей Абдель Азізбаба, Middelaldersk mausoleum i Turkistan-regionen, Kasakhstan.

Mausoleet Abdel Aziz Baba er en bygning fra 1800-tallet av brent tegl, med portal- og kuppelform, 14 × 6,9 m stor og 11 m høy. Den består av tre kvadratiske rom på rad, forbundet med brede åpninger. Midtrommet har en monumental pishtaq og en konisk kuppel på en høy sylindrisk trommel som hviler på en åttekant; siderommene, som har ulik høyde, er også dekket av kupler. I det nordlige rommet ligger Abdel Azizbabas gravstein, rett imot Seyid Khojahan-atas grav.

Den nåværende bygningen stammer fra slutten av 1860-årene og erstattet en konstruksjon reist under den shaybanidiske khanen Nauroz Ahmad (Barak Khan), som styrte i Tasjkent og Samarkand 1550-1556. En første gravbygning kan ha eksistert i karakhanidisk tid, mellom 900- og 1100-tallet. Studiet begynte på 1920-tallet med ekspedisjoner av P. P. Ivanov og M. E. Masson; i 1947 undersøkte arkitekter fra Sør-Kasakhstan-ekspedisjonen den, og i 1982 ble den oppført som et monument av republikansk betydning.

Mausoleet er et pilegrimssted for lokale muslimer, og navnet Abdel-Azizbaba etterfølges av tittelen bab, som betegner en from mann som spredte islam. De tre inngangsdørene har en skåret ornamentikk i lavt relieff, og veggene hadde en gang inskripsjoner med suraer fra Koranen og navnene til mesterne Muhammad Kasym Margilani, Molla Jalil Margilani og Khoja Huseyn.

Mausoleet ligger i nordre del av Sayram i Şymkents Karatau-distrikt, ikke i Turkistan. Bygningen måler 14 × 6,9 m og er 11 m høy, med tre rom på rad; gravminnet til Abdel-Azizbaba står i nordre rom, rett imot graven til Seyid Khodzjakhan-ata. En trapp på nordfasaden ved portalen fører opp til nivå 0,820.

Innerveggene bar en gang epigrafiske malerier med koranvers og navnene til mesterne Muhammad Kasym Margilani, Molla Jalil Margilani og Khoja Huseyn. Forfatteren D. Doszhanov, som besøkte Sayram på 1960-tallet, beskrev to hester malt under kuppelen, den ene grepet av et rovdyr.