Мұнайшылар қалашығы, Oljearbeidernes bosetning i Atyrau-regionen, Kasakhstan.

Boligområdet for oljearbeidere (Zjilgorodok, også kalt Akkala, «den hvite byen») er et boligkompleks bygget i en sving på Uralelva, omtrent to kilometer fra Gurjev, dagens Atyrau. Planen er enkel og rasjonell: en bred, rett hovedgate, Auezov-avenyen, forbinder området med raffineriet, og fem tverrgater deler det i kvartaler med en- og toetasjes hus og offentlige bygg. Terrasser, ajvaner, loggiaer og gallerier skygger for rommene; veggene er av gipsplater og jordblokker, med tegl og gips i de offentlige byggene.

Byggingen startet i 1943, og anlegget ble tatt i bruk i 1948 for arbeiderne ved Gurjev-raffineriet, i Uralelvas sving to kilometer fra byen. Fanger og innkalte til arbeidshæren — volgatyskere, krimtatarer, bulgarere, grekere og rumenske krigsfanger — gjorde mesteparten: i juli 1944 var omkring 12 000 på byggeplassen. Arkitektene A. Arefjev, S. Vasilkovskij, A. Lansere og ingeniør I. Romanovskij fikk Stalinprisen i 1946; i 1982 ble området fredet som monument av republikansk betydning.

Områdets kasakhiske navn, Munaishylar qalashygy, betyr «oljearbeidernes by»; russerne kaller det også Bely Gorodok, den hvite byen. I sentrum ligger Oljearbeidernes kulturhus, og rundt det ligger det sentrale vannbassenget, blomsterbed, kantinen, butikken og apoteket. Langs gatene veksler en- og toetasjes hus, hvert med terrasser, aivaner og gallerier som skygger for rommene.

Området ligger i en sving i Uralelva, nå i Atyraus sørvestlige utkant, omtrent to kilometer fra det gamle Gurijevs sentrum. Dens rette hovedakse, Auezov-avenyen, forbinder det med raffineriet, og fem tverrgater deler det i kvartaler. En park langs elvebredden danner en grønn buffersone mot tørre, støvete vinder.

Byen ble i stor grad bygget med tvangsarbeid: i desember 1943 arbeidet 3 687 fanger og arbeidsarmé-innkalte sammen med 311 frie bygningsarbeidere, og i juli 1944 var 12 000 personer på anlegget. De fleste bodde i jordhytter for 200 personer, betjent av en kantine med 2 000 plasser. Amerikanske spesialister var også til stede, siden raffineriet ble finansiert gjennom Lend-Lease.