Mefu Jinja, Shinto-helligdom i Takarazuka, Japan

Mefu Jinja er en shinto-helligdom i Takarazuka bygget i nagare-zukuri-stil, en klassisk japansk arkitekturform med skrå tak og myke linjer. Anlegget består av tradisjonelle trebygninger på et stille sted som gjenspeiler den vanlige utformingen av et lokalt sted for tilbedelse.

Ifølge tradisjonen ble Mefu Jinja grunnlagt i 610 og nevnes i Engishiki fra 900-tallet som en mindre helligdom. Området var en base for Mononobe-klanen, og den opprinnelige guddommen var trolig Ōmefu no Muraji, stamfar til Wakayue no Muraji. I 1736 identifiserte lærde Namikawa Seisho den med Engishikis helligdom, og den fikk navnet Mefu Jinja; i 1873 ble den en landsbyhelligdom.

Helligdommens navn kommer fra en legende: Shitateruhime lærte sultne bygdefolk å plante ris, spinne hamp og veve tøy, og stedsnavnet Mefu sies å stamme fra Metani. Hovedfesten 18. og 19. oktober er en danjiri-matsuri som arrangeres sammen med Yasaka-helligdommen, der to danjirivogner på hjul fra Maitani-øst og Maitani-vest kjører inn på området.

Inngangen er gratis og helligdommen er normalt åpen for besøkende i dagslys uten forhåndsvarsel. Det er respektfullt å kle seg nøkternt og følge lokale skikker, særlig hvis seremonier pågår.

Helligdommens område dekker 13 000 m² og omfatter en lund som ble fredet som naturminne i Takarazuka by i 1976. En stein ble reist i 1736, da helligdommen ble identifisert med Mefu-helligdommen som nevnes i Engishiki, og er et kommunalt kulturminne som oppbevares sammen med to dokumenter.