Lake Tōya, Vulkanisk kratersjø i Shikotsu-Toya nasjonalpark, Japan

Tōya-sjøen er en nesten sirkelformet kalderasjø, omtrent 11 km øst-vest og 9 km nord-sør, med største dyp på 180 m, i Shikotsu-Toya nasjonalpark. Midt i ligger de fire skogkledde Nakajima-øyene, dannet av lavadomer og pyroklastiske kjegler; høyeste punkt, Tōnoshikenupuri på hovedøya, når 455 m. Sjøen har avløp gjennom Sōbetsu-elva.

Bassenget ble dannet for 110.000 år siden da en enorm vulkansk eksplosjon skapte et krater som fylte seg med vann. Senere utbrudd formet deretter Nakajima-øyene midt i bassenget.

Begrepet kommer fra ainu-språket og ble en gang kalt Kim'un-to, inntil bosettere forkortet navnet til Tōya i Meiji-perioden. I dag går folk på øyene eller besøker strandpromenadene som er bygget for å utforske landskapet.

Tre prefekturveier går rundt innsjøen: vei 2 langs sørbredden, vei 578 i nordvest og vei 132 i øst, slik at bredden kan kjøres rundt. Fra badestedet går båter til Nakajimaøyene midt i vannet. Øyene har ingen fastboende.

Tōya er den nordligste japanske innsjøen som aldri fryser. Det er dybden på 180 meter, ikke en konstant dybde, som hindrer vannet i å fryse om vinteren. Den er også Japans sjette dypeste innsjø og landets tredje største kalderasjø.