Hinokuma Shrine, Shinto-helligdom i Wakayama, Japan

Hinokuma- og Kunikakasu-helligdommene utgjør ett felles område i Wakayama, med en stor lys tre-torii ved inngangen der søyleføttene er mørkebrune og bærer to tverrbjelker, den øvre lett buet. Innenfor ligger Hinokuma-helligdommen til venstre for inngangen og Kunikakasu-helligdommen til høyre. Bak porten står en bygning med grønt tegltak av valmet saltak, delvis skjult av et lavt tregjerde med loddrette spiler.

Ifølge helligdommens overlevering ble speilene som dyrkes i Hinokuma og Kunikakasu støpt før Yata-no-Kagami og overrakt Amenomichine-no-Mikoto, stamfar til Kii-klanen, i keiser Jimmus andre regjeringsår. Helligdommen ble flyttet til sitt nåværende sted i keiser Suinins sekstende regjeringsår. Toyotomi Hideyoshi inndro landområdene i 1585 og lot bygningene rive; Tokugawa Yorinori lot dem gjenoppføre i Edo-perioden. I 1871 fikk begge helligdommene rangen kanpei taisha.

De to helligdommene har navn etter sine kami: Hinokuma no Ōkami, hvis shintai er Higata no Kagami, og Kunikakasu no Ōkami, hvis shintai er Hihoko no Kagami. Ifølge helligdommens overlevering smidde Ishikori-dome no Mikoto begge speilene før Yata no Kagami. På området står også sessha som Tendōne og Nakagoto og massha som Fukakusa, Kuniyasu, Ichie og Matsuo.

Helligdommen er tilgjengelig med lokaltog som stopper i nærheten, noe som gjør ankomsten enkel for de fleste besøkende som reiser i regionen. Den viktigste feiringsdagen i sensommeren trekker folkemengder, så planlegg besøk på roligere dager hvis du foretrekker færre folk rundt deg.

De to helligdommene fikk aldri rang i shinkai-systemet: verken Hinokuma eller Kunikakasu ble tildelt guddommelig rang, et unntak de bare deler med Ise indre helligdom. Hoffet behandlet dem som helligdommer med egen status, og i 1871 ble begge utnevnt til kanpei taisha.