Kamayama Shrine, Shinto-helligdom i Wakayama, Japan

Kamayama-helligdommen er en shinto-helligdom i Wakayama, Japan, bygget i Kasuga-zukuri-stil. Trebygningen har et mørkegrått tak med oppoverbøyde ender og et gullfarget rundt emblem under gavlen. Under takskjegget henger hvite sikksakk-papirstrimler, og en kort steintrapp fører til inngangen. En stor torii av stein står på den steinlagte veien.

Helligdommen forekommer i Engishiki-registrene fra 927 og ble betjent av den arvelige prestefamilien Ukai i det minste fra 1381. Toyotomi Hideyoshis styrker ødela den i 1585; Asano Yoshinaga gjenoppbygde en liten helligdom i 1600, og Tokugawa Yorinobu sponset honden i 1669. I 1915 ble den den eneste helligdommen som ble forfremmet fra landsbyhelligdom til den høyeste rangen kanpei-taisha.

Helligdommen har navn etter Kamayama, stedet som Kojiki og Nihon Shoki nevner som Itsuse no Mikotos gravsted. Fram til Meiji-tiden gikk presteskapet i arv i Ukai-familien, som regnet seg som etterkommere av fiskeren Nihotsu no Ko i Kojiki. I dag er helligdommen mellomstoppet på «de tre helligdommenes pilegrimsferd» (sansha mairi) sammen med Hinokuma og Kunikakasu Jingu og Itakiso-helligdommen, alle i byen Wakayama.

Helligdommen ligger ti minutters gange fra Kamayama stasjon på Wakayama Electric Railways Kishigawa-linje. Gravhaugen ligger bakom hovedbygningen på en høyde som er omkring ni meter høy; utgravninger er forbudt fordi keiserhusets myndighet forvalter den som keiserlig grav. Området dekker 34 979 kvadratmeter.

Bak hovedhallen ligger Kameyama-graven, en rund kofun som er omtrent 6 meter i diameter og 1 meter høy på en høyde som rager omkring 9 meter. Hoffsjefsembetet har utpekt den som graven til Itsuse no Mikoto, derfor er utgravinger forbudt. Tre vaktfamilier, Ukai, Kino og Kasano, stelte den en gang.