Deir el-Kahf, Romersk fort i Mafraq-guvernementet, Jordan.

Deir el-Kahf er et romersk fort av lokal mørk basalt i Mafraq guvernement, Jordan. De senantikke murene danner en nesten kvadratisk inngjerding på omtrent 60 × 60 m, rundt 1,50 m tykk og stedvis 7,50 m høy; sørøstmuren er mest skadet, og ingen tak er bevart. Rektangulære åpninger gjennomtrenger de stående partiene, og i nordøstmuren finnes en enkelt port uten flankeringstårn.

I severisk tid ble det bygget et firkantet tårnløst fort på omkring 28 × 28 meter ved Via Severiana, anlagt rundt 208–210 under Septimius Severus. I senantikken bygde romerne det ut til et quadriburgium på cirka 60 × 60 meter med murer opptil 7,5 meter, med gjenbrukt murverk fra det eldre fortet. Alfred von Domaszewski og Rudolf Ernst Brünnow målte opp og fotograferte anlegget i 1898.

Navnet Deir al-Kahf betyr «hulekloster», selv om stedet er et romersk fort; det arabiske navnet kom senere. Fortet ligger mellom to wadier som møtes like sørøst for murene; romerne demmet opp sesongvannet deres med en demning som fortsatt brukes. Rundt ruinene vokste det på 1900-tallet fram en stor landsby, og jorda dyrkes igjen.

Fortet ligger på flat mark mellom to wadier som møtes like sørøst for murene; en romersk demning holder der fortsatt tilbake sesongvannet. Den syriske grensen ligger omtrent 3 km nordover, og stedet nås via lokale veier fra Via Severiana, den romerske grenseveien anlagt rundt 208–210 under Septimius Severus. En landsby fra 1900-tallet omgir nå ruinene.

Fortet ligger mellom to wadier som kommer fra Jebel el-Druze; like sørøst for ruinene løper de sammen, og romerne demmet opp den sesongmessige vannføringen med en demning som fortsatt brukes. Regnet er størst i desember, og den syriske grensen ligger bare 3 km nordover.