Torre abbaziale di San Zeno, Gotisk tårn i San Zeno, Verona, Italia

San Zeno-klosterets tårn i Verona er en seksetasjes mursteinsstruktur med ghibellinske kreneleringer og rundbuede vindusåpninger. Bygningen inneholder fire indre nivåer med hvelv og bevarer sin opprinnelige arkitektoniske substans.

Tårnet nevnes første gang i to dokumenter fra 1169; den nedre delen er fra 1100-tallet, mens påbygget ifølge inspektøren Alessandro Da Lisca dateres til 1200-tallet, ut fra den lysere teglsteinen og terrakottabuen over tredje etasje. På 1300-tallet ble det langs nordveggen tilføyd en høyere bygning, den såkalte palazzo dell'Abate, beregnet på abbeden og fornemme gjester, siden klosteret tjente som herberge for keiserne i Det hellige romerske rike. Opprinnelig lå tårnet utenfor bymurene, men ble senere omsluttet av Cangrande della Scalas murer. Bygningen ble delvis revet tidlig på 1800-tallet for å skaffe byggematerialer.

På tårnets nordvegg, nå inne i abbedpalasset fra 1300-tallet, finnes et maleri fra slutten av 1100-tallet som viser et følge av folk med iøynefallende hodeplagg som hyller en tronende hersker, med en by med tårn i bakgrunnen og jaktscener nedenfor. Inne i tårnet er det et freskofragment med den nedre delen av et Lykkehjul og en figur merket «sum sine regno».

Tårnet står på venstre side av piazza San Zeno, ved basilikaen, utenfor de gamle bymurene og innenfor Scaliger-muren. De seks nivåene nås via innvendige trapper; nest øverste nivå har synlige trebjelker og det øverste taket. Freskene fra 1300-tallet er i de øvre etasjene.

På tårnets nordvegg, nå inne i abbedpalasset, viser et maleri fra slutten av 1100-tallet et tog av folk med prangende hodeplagg som hyller en tronende hersker, med en by med tårn i bakgrunnen og jaktscener nedenfor. Teknikken og hodeplaggene minner om romanske verk fra Vinschgau og et freskomaleri i Müstair.